I dag kommer kjæresten min hjem!
Urimelig, sjefte og framforalt ærlig. Jeg sier det du tenker!


askefast i Kina, så måtte jeg representere husstanden i dag. Alene. I regnet. Ja, ok. Regnet kom når jeg var ferdig, men allikevel. Jeg måtte stå og rake den schwære sandkassa fri for kattebæsj og løv. Egentlig helt fair da det stort sett er mine katter som bæsjer der. Men det sleit på ryggen. Jeg har en pinglete rygg, men allikevel. Jeg ble også bedt om å male lekestativene... Noe jeg nesten protesterte mot. Tror ikke det var helt opplagt hvor slitsomt og langtekkelig den rakinga var.
Jeg hoster en hel del om dagen uten at jeg er forkjøla eller i dårlig form ellers. Det er ikke meningen å klage, jeg skal faktisk bare anbefale en deilig kur for irritert hals; ingefær.
Det som jeg synes er så urettferdig da, er at bortsett fra disse hersens seksårsgjekslene mine, så får jeg alltid skryt av resten av tennene mine. Null hull og sterke som fjell. Tannlegen spør til og med om jeg har hatt regulering, noe jeg ikke har. Så det er surt at jeg allikevel må tortureres OG betale for det. Heldigvis, i og med at det er en medfødt skade, så tar NAV størstedelen av regninga.
Melvin er en kosegutt og et matvrak. Men vistnok ikke tjukk i følge dyrlegen. Han er overbevist om at alle elsker ham. Albin er slu og en skikkelig mama's boy. Det er han som fanger musene i bakgården. Albin liker potetgull og ruccola salat. Uten disse to fantastiske skapningene hadde livet vært fattigere.
Det er godt å være i gang med jobb igjen da. Blir ikke så mye sittende hjemme å sture da. Ikke at jeg sturer så mye egentlig. Men det er liksom det at når jeger hjemme så er det så veldig tydelig at han ikke er her. Det er så enormt stille. Ingen som klaprer på tastaturet eller spiller gitar. Bare veldig tomt. Og det har bare gått 3 dager! Halleluja, for en pingle jeg er!